Jeg sender deg dette for at du slik skal forstå mine handlinger og det som ligger bak dem. Omtrent likelydende skriv går også til de to andre greifirer i tremannsstyret. Jeg vet at det gjærer i Allfirda, og at mye falskt snakk vandrer på folkemunne. Ingen ord har nådd meg verken fra deg eller Ragnar og Steinunn, så derfor skriver jeg til dere.

Siden Admir Ingrid døde for tre år siden og gudene ikke gav oss hennes etterfølger har Allfirdas folk og land svevd i usikkerhet om landets styre. Tinget på Tormods Skanse slo fast at greifirer har sin makt inntakt, men at admirsmakten ikke finnes i riket. Siden den tid har mange av de greifirer som ble utpekt av admir Ingrid falt i strid eller på annet vis, og flere firdaer står derfor uten lovlig styre. I Hovfirda skal en ulovlig tingsforsamling i firdaet ha innsatt Erle Vidtopp i greifirs sted, men hun er ikke utpekt på lovlig vis, og har derfor verken lovens eller gudenes velsignelse, men er en lovbryter og gudsbespotter. Dette lovbruddet er gjentatt i Vestfirda hvor Vigleik Løvbunn er innsatt i greifirs sted. Verken Vigleik eller Erle kan anerkjennes av noen annen greifir uten at denne gjør seg medskyldig i forbrytelsen. Du har, sammen med Ragnar Torgheim og Steinunn Rasofiel, et spesielt ansvar på å ordne opp i dette før dere selv blir medskyldige.

Tinget på Tormods Skanse innsatte en makt til å handle i Admirs sted i noen saker - Triumviratet. Denne makt fikk ikke makt til å utpeke nye greifirer, det har den da heller ikke gjort, og den bør heller ikke anerkjenne de som tar greifirs navn og makt uten rett. Deler av admirs makt ble gitt dette tremannsstyret, bla. makten til å gå til krig mot Neinus. Greifirene gikk samlet inn for dette, mot min vilje, men jeg valgte å føye meg. Ellers skulle triumviratet sørge for den daglige styringen av landet, men det var og er klart at dette ikke er en varig løsning, og at triumviratet ikke handler som admir, men i admirs sted. Den guddommelige makt og rett som admiren var bærer av ligger i dag på hver enkelt greifir som ble utpekt av admir Ingrid eller hennes forgjenger. Ingen andre kan påberope seg rett til å bære greifirs navn og makt uten dette.

I Allfirda tilsier skikken og loven at om en person dør skal dennes eldste barn arve hans eller hennes eiendom. For de fleste betyr dette at man også arver en styringsmakt; bondearvinger arver styringen over folk som arbeider ved bruket og over ættas ve og vel, handelsarvinger arver handelsmannens skrivere og styring av hus og familien, sjauere og andre og en skipseiers arving overtar skipet og dets mannskap. Likeledes arver en greifirs eldste datter eller sønn greifirens eiendommer og de som arbeider for greifiren personlig. Dette er skikk og bruk i Allfirda, ingen kan trekke det i tvil. Din ætts rett til greifirs navn I Fjellfirda er bekreftet ved at du er den tredje fra din ætt som er greifir. Gudenes vilje er derfor at din ætt skal styre firdaet.

Når man på denne måten arver sin mor eller far arver man også stilling i egnen, arvingen til en storbonde blir egnens fremste bonde, eller arvingen blir den samme mektige handelsmann som sin forgjenger. Dette er anerkjent som en naturlig følge av arv, og ingen stiller spørsmål ved dette. Slik kan vi si at gudenes vilje også blir kjent gjennom det at ingen noen gang har tapt på slik arv. At man arver sine foreldre er med andre ord gudenes vilje.

Greifiren i Fjordfirda etterlot seg ingen arvinger det har lyktes meg å finne. Om slike er søkt i Hovfirda eller Vestfirda, vet jeg ikke, men det er sikkert at Erle Vidtopp og Vigleik Løvbunn har urettmessig tilranet seg disses arverett. Det er ikke rart at gudenes uvilje fortsetter å ramme Allfirda når vi på denne måten spotter og ødelegger det styringsverk gudene har gitt oss for Allfirda.

I de firda som på en eller annen måte har mistet sin greifir siden Ingrids død har man to valg for å opprettholde Allfirdas gudegitte styringsverk; Enten blir den døde greifirs eldste barn innsatt som ny greifir i kraft av å være sin mor eller fars arving. Dette er en måte å beholde gudenes velvilje, fordi greifirsnavnet fortsatt vil bli båret av noen med en gudegitt rett til navnet. Hvis greifiren ikke har noe barn eller barnebarn bør greifirsnavnet gå over til en annen som allerede har rett til å bære greifirs navn og makt gjennom et bud fra admir Ingrid. Dette er en annen måte å sikre at greifirsnavnet bæres av noen som har rett til det etter guddommelig rett. Jeg foreslår at Ragnar Torgheim enten selv overtar greifir-vervet i Hovfirda, eller at han innsetter en ny firdastyrer uten greifirsnavn med makt. Ragnar har plikt på seg til å sørge for at styret i firdaet som er hjemsøkt av så mye trollpakk og ondskap går til en med rett fra gudene gjennom ham selv. Likeledes bør du gjøre det samme i Vestfirda. Om det skulle finnes arvinger etter Vestfirdas eller Hovfirdas rettmessige greifirer bør disse innsettes som greifirer etter sine foreldre.

Jeg har overtatt Fjordfirda på lovlig vis. Gudene ga meg, gjennom Admir Ingrids ord, retten til å styre Vikfirda og når min nabo har etterlatt seg Fjordfirda uten noen arving så jeg det som min plikt og rett å ta over styringen. At jeg også har triumviratet på min side i dette er en bekreftelse på at gudene ser med velvilje på min styring av Fjordfirda. Derfor bør det samme gjentas i Vestfirda og Hovfirda. Styringsmakten i riket bør ligge hos de som har et bud fra gudene som støtte til sin rett på slik makt.

Mine bånd til Øysysla kalt Vestervær er kjent for alle, og som alle andre søker jeg hjelp og støtte til mitt verk der jeg kan få det. Derfor står det i Fjordfirda frendekrigere fra øyene i vest. Disse krigerne kan etter egen tradisjon ikke stilles under annen styring enn sine egne førere, derfor er de ikke gjort til firdafolk eller blandet med firdafolk annet enn når de kjemper i samme flokk. Ridderne av Det Sorte Bånd står i firdaet for å vokte vestfrendene mot de firdabuer som måtte ha ondt i sinne overfor mine frender. Firdafolkene som sikret liv og eiendom i Fjordfirda under greifir Sigurd har fortsatt med dette under mitt styre, ingen kapfir eller løyfir er fjernet av meg, den siste av greifir Sigurds safirer er fortsatt safir og jeg har innsatt to nye safirer. Krigerne fra vest er i Allfirda først og fremst for å bidra til å drepe svartblodpakket som har invadert riket, og bør således bli tatt i mot med åpne armer av Allfirdas folk.

Rykter om at du skal være på vei til Fjordfirda med resten av hæren fra felttoget i sør har nådd mine ører. Jeg fester sjelden lit til rykter, men når de er så alvorlige velger jeg å tro at det ikke er noen røyk uten ild. Hvis det er rett at du kommer til Fjordfirda i spissen for en hær kan jeg ikke tolke dette som noe annet enn at du med makt ønsker å ta i fra meg det jeg fikk av tremmannsstyret under tinget på Tormod Skanse. For meg er dette jevngodt med at du på egen hånd eller på vegne av tremannsstyret byr meg strid. Det vi avtalte på Tormods Skanse kan ikke endres annet enn på et nytt greifirsting. Vit at jeg er beredt til å kjempe for min gudegitte rett, og at en strid vil bety slutten på Allfirda som ett rike.

Viktigere enn noe annet er det for meg at Allfirda forblir samlet og samlet under styret til de som har gudegitt makt og rett til å styre riket. Om vi som har denne makten begynner å strides oss i mellom betyr det at vi gjør den siste og største forbrytelse mot gudene, med de følger det vil få for riket. Jeg vil kjempe til sise slutt for min rett, men det blir en motvillig strid. Stridsdrotten har alltid gitt meg støtte og vil fortsette med det også nå. Ætta mi er mektig i Vestervær, min farsøsters datter er jarl på Fenna. Folket i Vikfirda støtter meg. Jeg vet derfor at jeg vil ha nok makt i ryggen til å kjempe hardt mot de som går meg i mot, og jeg vet at jarlenavn fra Storkonge Lage i Vestervær venter meg ved stridens ende.

Nå vet du hvor jeg står. Blir det strid er det en strid som spotter gudene og hvor Allfirda vil dø. Jeg egger ikke til strid, men er fornøyd med det jeg har. Forsøker noen å ta fra meg mitt og det jeg har lovt ætta mi vil jeg imidlertid kjempe. Jeg kjemper for Thargon, ætt og folk. Hva kjemper du for Gaute?